hvor er skjorta mi, hvor er buksa mi
Hvor er lommeboka mi? Hvor er mobilen min? Hvor ble det av orden? Jeg var ute i går, og har det skikkelig kjipt i dag. Planen var absolutt ikke å innta alkohol i går, men du vet. En bar. En jente. En ølmugge. Eller, altså. En bar, masse folk og alt for mange ølmugger. Det ender aldri godt. Derfor passer det jo sabla bra at jeg skal hjem og ta på meg russebuksa mi for å dra videre på russetreff. Natt til 1. mai, du liksom. Kan vi ikke utsette den datoen litt?
Fikk litt kjeft av noen lesere i går fordi jeg ga uttrykk for å være redd for å gå på Grønland. Vel, jeg elsker Grønland! Sånn bortsett fra at forbipasserende bjeffer meg i øret og at strøkets hotteste butikk heter “Rainbow Fashion” og selger burkaer, så stortrives jeg. Jeg ble verken banket opp eller ranet.
Vel, nå får jeg toge videre.
ps. det var nettopp en mann som snorket psyckohøyt på toget, så jeg lo litt til damen som sitter ved siden av meg. Hun så på meg så stygt at jeg trodde hun skulle bite. Det var maks pinlig.

Nahom og Ray sørger for at jeg overlever kvelden.

på z clubs
Pc'en ble visst med likevel! Akkurat nå sitter jeg på Z clubs med Kamilla, CF og Ida. Deilig mat og fine mennesker, kan vel ikke bli stort bedre.
Vi skal snart på visning, og etter det skal jeg ferdes alene på Grønland. Det burde jeg kanskje ikke skrevet. Kamilla blir du med meg?

på skolen med mine største fans
Det er flott det blir tatt bilder av meg, så får jeg virkelig innsikt i hvor bimbo- ish jeg faktisk ser ut.

Ida og Marie, my d-ar-l-i-n-g-s.

Daniel og CF er superfans for real. Hurra!
på skolen med mine største fans
Det er flott det blir tatt bilder av meg, så får jeg virkelig innsikt i hvor bimbo- ish jeg faktisk ser ut.

Ida og Marie, my d-ar-l-i-n-g-s.

Daniel og CF er superfans for real. Hurra!
i morgen blir en dårlig bloggdag
Sånn, da er jeg klar for å ta natten. Klokka er over halv to, men det er faktisk ikke så alt for verst til å være meg. Det er tusenvis av stikkontakter som skal trekkes ut, ting som skal pakkes ned til skoledagen, siste mailer som skal leses og så videre og så videre. Hadde det ikke vært for at jeg er trøtt som et lite barn, hadde jeg sikkert løpt rundt i ring hele kvelden.
I morgen blir en ekstremt dårlig bloggdag. Mulig jeg ikke er tilbake før torsdag formiddag! Drar nemlig til Oslo rett etter skolen i morgen. Der skal jeg på visning, og så sover jeg over hos en venn fordi jeg skal besøke Ellipseklinikken morgenen etter. Såå bærer det hjem til Tønsberg, og jeg skal prøve å ta tastaturet fatt før jeg ruller videre til russetreff. Er så tungt å bære med seg pc, blir bare stress.
Oj, shit. Jeg har glemt å stryke merker på russebuksa mi, er det krise å komme med helt clean bukse? Haha, fader. Fortsatt ikke den store russeentusiasten, men jeg prøver!

Et random bilde fra da Dagbladet var på rommet mitt og fotograferte i hundre år. Hurra for influensa.
jeg er full av regnbuer og rosa sukkerspinn
Livet smiler til meg. Et par sorte klør har løsnet grepet rundt hjertet mitt, og lar all undertrykt glede pumpe rundt i kroppen som lykkerus, fargerike regnbuer og rosa sukkerspinn. Sola varmer meg på ekte, og når jeg ler er det av lykke, ikke for å forsikre de rundt meg om at jeg har det bra selv om hele kroppen min gråter. Jeg har godtatt at ting ikke skulle bli som jeg trodde, at fortid er fortid, og at jeg har mistet ting jeg ikke burde mistet. Jeg har kanskje vært feig, tatt snarveier og lurt meg selv. Men det endte godt, selv om det kanskje ikke har endt. Kapittelet har i hvert fall endt. Kapittelet hvor Ida tenker at: nåja, så fikk jeg det kanskje ikke som det ville. Men alt handler ikke om meg, og jeg kan ikke få i pose og sekk.
For man kan faktisk få i pose og sekk. Det handler bare om å ikke velge de største sekkene. Jeg velger en realistisk størrelse, og velger å tro på at jeg kan fylle den med akkurat hva jeg vil og det jeg ønsker. Jeg skal aldri mer ta til takke med å ikke like tanken på min egen framtid. Det skal bli så bra. Det er bra.

Det var fint å se Ane igjen i dag. Ja, jeg hadde brunt hår i sommer, men det snakker vi ikke om.

Her satt vi og koste oss i dag. Kanskje jeg kommer til å savne lille Tønsberg litt likevel?
be there at six
Hei og hopp! Morsomt at mange av dere deler tankene mine i innlegget under. Jeg er forsåvidt på vei ut døren! Skal møte Ane, en venninne som jeg ikke har sett på “evigheter”. Savn savn- blablabla. Vi skal i hvert fall på minishopping, kafè, og forhåpentligvis gjenta vår lille pepsimax-smash og lovesongs- date på balkongen hennes.

2009… det er bare SÅ lættis
Vi lever i år 2009. Vi har fått Grandiosa uten paprika, folk finner kjærligheten på tv og folk sier “lættis” i stedet for å forklare at noe har vært morsomt. Stortingspolitkere markedsfører seg på Facebook, Se og Hør gir deg 10.000 kroner hvis du klarer å fiske opp et bilde av Tone Damli på fylla som sekstenåring og russen bruker gjerne hundretusen kroner av egne lommepenger for å ha det gøy i sytten dager.
Verden har klikka fullstendig, og jeg er en del av det. “Dessertgenerasjonen” er bare et mellomnavn. Vi fråtser, drikker, fester og raver rundt som om moroa aldri skal ta slutt, som om det ikke finnes alvor. Til og med alvoret klarer vi å lage festligheter ut av. Jeg frykter framtiden. Nåtidens gamle damer sitter på t- banen og rister på hodet over “dagens ungdom, høye fortauskanter og ipådder med blinkende lys og hjerteskjærende negerdunkmusikk“. Hvordan vil det bli når jeg blir gammel dame? Får jeg i det hele tatt en t- bane å sitte på? Hva vil gi meg en grunn til å riste på hodet?
Alvorlig talt, har dere tenkt på det? Innen år 2050 kommer verden til å ha gått fullstendig under. Lars Tangen sitter som statsminister og øremerker penger som skal sørge for at ungdommen er “tan” hele året, og vi kommer til å lese kostholdbøker av Ulrikke Lund som handler om hvordan du kan se best mulig ut i bobleplastkjoler fra Marlene birger. Aylar blir utenriksminister, og TV3 kommer til å sende tolvåringer på charterfeber. Vi kommer til å kunne gå på kino og se på porno, og voldtekt blir en akseptert fritidsinteresse. Jeg frykter virkelig framtiden. Jeg ser rundt meg, og jeg ser et freakshow uten like. Det verste er at jeg virkelig er en del av det.
… Og om 40 år er det jeg som skal sitte og ta meg til hodet mens jeg tenker: dagens ungdom… Hva skjer med verden.
you spin my head right round
Det skjer så mye bra! Og det meste skjer pågrunn av bloggen. Så jeg har vel egentlig bare dere lesere å takke for alt, for at dere holder ut med å lese om livet mitt hver eneste dag, om det er så fordi dere hater meg, ler av meg eller rett og slett liker meg. Jeg har virkelig kommet vinnende ut av dette med bloggingen selv om folk sa til meg for to år siden at det var noe tull, og at jeg burde legge ned før jeg gjorde enda mer latter ut av meg selv. Om ting fortsetter som de gjør nå, vil jeg gjerne bli ledd av hver eneste dag om det må til.
De to neste månedene er jeg blitt invitert med på to fantastiske turer, og jeg tror nesten ikke at det er sant. Forteller så klart mer om det senere, når alt er helt sikkert og klart. Det kribler i hele meg, for jeg vet at det ligger noen fantastiske måneder foran meg. Og snart er skolen over også, da skal jeg kun gjøre akkurat det jeg har lyst til. Det er vel sosialt selvmord å si noe sånt, men jeg mener det. Jeg skal gjøre akkurat hva faen jeg vil, og ingenting mer. Så får vi bare håpe at jeg vil gjøre husarbeid og stå opp om morgenen, haha.
Blir noen “travle dager” framover, selv om det for det meste er kule ting som skjer. I morgen må jeg gjøre drittjobber, men på onsdag blir alt fint. Da skal jeg nemlig på visning i Oslo igjen, og denne gangen føler jeg på meg at jeg finner THE apartment sammen med jentene. Hadde jeg hatt et par hjerneceller færre hadde jeg lagt ut Finn.no- link til leiligheten, jeg vil så gjerne vise dere! Jeg blir i Oslo over natten, og morgenen etter skal jeg på konsultasjon hos Ellipseklinikken. Hva jeg skal gjøre der får dere vente og se! På kvelden drar jeg på mitt første russetreff, det blir jo sikkert… emosjonelt.

Mitt framtidige soverom, i hvert fall. Kanskje ikke denne gangen, men..
trening med mariamening
Trening gir mening, blablabla. Trening med Maria gir meg både mening og antydning til magemuskler fordi jeg ler konstant. Det finnes alltid noe dumt og upassende å si, og Maria får som regel sagt det. Turens første tema var “sex i fylla”. Ikke at vi deler inn det vi snakker om i temaer, men dere skjønner hva jeg mener. Okei, jeg sensurerer meg selv. Jeg hadde en rekke gode sitater, men kan absolutt ikke utlevere min andre halvdel på den måten. Men i og med at hun avslørte lubbenheten min på Facebook av alle steder, tar jeg meg den frihet å avsløre hennes innbilskhet.
*En bil kjører sakte forbi*
Maria: kjør litt saktere, glan litt mer a, gris!
Ida: Haha, dust.
Maria: Hva?
Ida: Det var en fartsdump der.
Maria: åja.
Vel, vi gikk i hvert fall ti mil eller noe for å komme til solariumet. Der… Åja, det var jo en hemmelighet. Vi tok ikke sol, vi stod bare utenfor og betraktet bygningen med store øyne. Og sånt. Så gikk vi enda ti mil for å komme til treningsstudioet. Der ble vi så klart distrahert av en eller annen fotballkamp, så det ble nesten mer “kikking” enn trening. Venninna mi vil ha en sjokoladebrun fotballspiller, akkurat passe trent og med kul klesstil. Hvor finner vi'n?

vil ikke- vil ikke- vil ikke!
Når jeg har uteblitt fra treningen alt for lenge, får jeg helt angst for å komme tilbake. Det begynner vel å bli noen uker siden jeg har trent fast på treningsstudioet, ikke bra. Jeg føler meg som verdens største sugg, så nå har jeg dratt på meg tightsen og skjerpa hjernen. Hipp hurra for å fly rundt som en flodhest og gjøre plagsomme aerobicøvelser!
Å være singel er egentlig en gigantisk motivasjon for å begynne å trene aktivt igjen. Hvem vil vel ha meg hvis underarmene mine sleper bortover asfalten når jeg går? Hvis dere har flere motivasjoner til meg, så sleng dem gjerne inn i kommentarfeltet. Jeg har håpløst lite lyst til å trene. Å, fyyyy faen. Beklager ordvalget, men virkelig: fy faen.

adopter meg da, richie
Sola skinner, jeg har masse og gjøre og pappa ble drittsur for at jeg postet bilde av buksa hans i går. Med andre ord: to av tre ting er akkurat som jeg vil ha dem. Det store minuset er så klart at jeg har 942042 ting å gjøre - og det er ikke akkurat snakk om festligheter. Alt jeg har fortrengt, gravd ned, satt meg på og gjemt i roteskuffen skal ordnes, fikses, organiseres, betales, sendes, you name it. Hvorfor kan jeg ikke få et liv i sus og dus? Jeg ser litt på mulighetene, og har funnet to. 1. Lionel Richie adopterer meg og jeg blir servert et richie- liv. 2. Jeg møter Petter Stordalen på et bloggtreff, sjarmerer han i senk med korte øyenvipper og krusete hår, og gifter meg med han dagen etter. Jeg vet at en stor del av livet liksom skal være å streve, jobbe og gjøre- seg- fortjent- til, men jeg har ikke overskudd til det akkurat nå.
En annen mulighet er jo å spise vitaminer og legge meg tidligere om kvelden, så jeg får ork til å stresse meg fram til et liv i sus og dus. Men. Akkurat nå er det faktisk daddy- Richie som er mest relevant.
Jeg har vært sløv med treningen i det siste, så i dag drar jeg ræva mi på MRL for å slåss litt med vinterflesket. Planen for i dag var egentlig å gå opp og ned trappa to ganger, for dere vet: litt bevegelse er bedre enn ingen bevegelse.
kommer du på fest 4. juni?
For litt siden ble jeg kontaktet av en jente som vil hjelpe en god venn. Venninnen hennes, Guro, var med i en bilulykke da hun var utvekslingsstudent i USA. Hun lå i koma i flere måneder, og nå trengs det penger for å kunne få kroppen til å fungere igjen. Hodet til Guro fungerer, men kroppen vil ikke samarbeide. Derfor har venninnen hennes nå arrangert en fest på Gabler torsdag 4. juni. Cover koster 100 kr, og alle inntekter vil gå til å hjelpe Guro. Gå til Facebook- eventet her: http://www.facebook.com/event.php?eid=73948881789.
my dad’s gone crazy
Da jeg jobbet med Side2, Diesel og BikBok under paparazzi- konkurransen deres, uttalte jeg meg i et intervju om at jeg syns slitte jeans er en av sommerens musthaves.
Jeg skal ikke nekte for at latteren satt løst og lenge da pappa kom valsende ned trappa i denne buksa etter å ha lest intervjuet mitt. “Er denne kul, Ida?” Joa. Jeg må si at både sko- og buksevalget virkelig falt i smak her, hva sier leserne?

Pappa kommer til å klikke nå, men det er jo litt av bloggmoroa.
r to the o to the t
Jeg er så drittlei av å sovne på toget, for så å finne ut at jeg har sittet på en halvtime for lenge. Ikke bare har jeg syndet og snytt alles kjære NSB for en dyrebar hundrelapp, men jeg må også på en eller annen snodig måte komme meg hjem i halvsøvne og med tonnevis av bagasje. Hvordan jeg har klart det to ganger den siste uken orker jeg ikke å rippe opp i en gang, kjenner at det er et sårt punkt. Alle tog burde ha vekkevakter som vekker deg fem minutter før avstigning. Og da mener jeg vekkevakter med behagelig stemme og en kopp te for hånd. Ikke en sur kråke med fløyte og stygg hatt, sånn tilfellet er i dag om man skulle være så heldig å bli vekt for å vise billetten sin.
Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.